Det at bankene veldig brått har avviklet dette tilbudet synes jeg er så synd – det er en reell svekkelse av samfunnets evne til å verne sine private verdier. De fleste av oss har fysiske objekter med høy verdi, om enn bare praktisk eller sentimental verdi. Det er mange ting man kunne ha oppbevart i bankboks:
- Originaldokumenter som vitnemål, kontrakter osv
- Arvegods i form av smykker og lignende
- Verdiobjekter som gull- og sølvmynter
- Backup på fysiske lagringsenheter
- Og, selvsagt, backup av bitcoinnøkler
Av og til går jeg ned i kjelleren i det flotte gamle bygget til Bergen Bank. Der er det en kjedelig klesforretning nå, men frem til 2012 var det bankhvelv med nordeuropas største bankboksanlegg – hele 8300 bokser. Noe av det er bevart – den absolutt massive ståldøren som ble importert fra Tyskland (den skulle til Russland, men så ble tsaren drept og planene endret), og en liten mengde bankbokser til minne om lokalets historie. Lokalet oser av sikkerhet – her kom man seg ikke inn uten grundig legitimering, og hva man hadde i boksen sin kunne ingen vite utenom en selv.
Frem til 2010-tallet hadde vi bankbokstilbud i mange banker, der man trygt kunne lagre verdier utenfor sitt eget hjem. Trygt mot innbruddstyver, brann og naturskade. Så dukket historien opp om at etterspørselen hadde forsvunnet. Bankbokser ble brått fremstilt som noe litt rart og gammeldags. Nå for tiden foretrekker folk å oppbevare verdiene sine i pengeskap hjemme hos seg selv, var fortellingen.
Jeg tror noe av den egentlige grunnen til den raske avviklingen var den pågående nedbrytningen av tillitssamfunnet. Det er på det rene at bankboksene ble brukt til skatteunndragelse. Her skriver Bergens Tidende:
Han minnes at trafikken tildels var sesongpreget. - Før 17. mai og julaften kom fruene fra Kalfaret og hentet ut sølvtøyet og de fineste smykkene sine. Og før nyttår kom mennene og hentet ut kontantene i etasjen over, for å plassere dem i boksen noen få dager rundt årsskiftet, minnes Bertheussen. Før all pengeflytting ble registrert elektronisk, og skatteetaten fikk tilgang til alle bevegelser, kunne man trylle bort formuen i en bankboks rundt årsskiftet, når saldoen skulle registreres. Dette var en offentlig hemmelighet alle kjente til. Rikingene så det trolig som et gjemmespill, mens myndighetene bare overså skatteunndragelsen.
— Var det ingen som reagerte på den spesielle bankboks-trafikken rundt årsskiftet?
— Nei, nei, nei. Diskresjon var det som gjaldt her nede, bedyrer Bertehussen.
For å stramme inn skatteinnkrevningen, har vi gjort samfunnet mer sårbart på andre måter: farligere oppbevaring av verdier, og innskrenket privatliv. De fleste synes nok at dette er helt i orden, men noen av oss sitter og leser Jameson Lopps liste over brutale overgrepsran i hjemmene til bitcoinere og lurer på om pendelen kanskje har svingt litt for langt.
Det andre som har skjedd i tiårene som ledet opp til avviklingen av bankbokser, er at verdiene våre nå i mye større grad er basert på motpartsrisiko. Folk pleide rett og slett å ha flere fysiske verdiobjekter før i tiden. I dag er aksjer bare et tall på skjermen, men før i tiden hadde vi aksjebrev – fysiske papirer som var aksjen. Hadde du det papiret i hånden, var du aksjonær. Gjeldsbrev som statsobligasjoner var likedan – man fikk avkastning hvis man kunne vise frem papiret. Overgangen til motparter skapte en reell nedgang i etterspørselen etter bankbokser – men også et mer sårbart samfunn der verdier mye lettere kan inndras og overvåkes.
Bitcoin har bidratt til å skape en liten oppblomstring av den "gammeldagse" tankegangen om ikke å ha motpartsrisiko. Men nå sitter vi her, da, uten bankbokser, og leser Lopp.
Jeg er spent på svaret fra Sparebanken Øst, men ikke optimistisk. Jeg har ikke funnet noe som helst tilbud i Norge. I enkelte utland finnes det private bankboksanlegg, som opererer utenfor banksystemet, og spesialiserer seg på akkurat det vi kaller bankbokser (som på engelsk har det mer bankuavhengige navnet "safe deposit box"). De har ofte et helt annet sikkerhetsnivå enn det bankene våre hadde, av og til døgnåpent osv. Denne oversikten er fin: https://nomadcapitalist.com/finance/offshore/list-offshore-private-vaults/
Men ja, da må man forholdsvis langt utenfor Norge, og tilgang blir både tidkrevende og kostbart pga. reise. Det blir også sårbart for reiserestriksjoner, f.eks. slike vi så under korona. Det er nok de færreste som vil vurdere å dra til Singapore eller Sveits for å få dette tilbudet.
Det finnes private hvelv så nært som i Sverige, men disse krever svensk statsborgerskap.
Selv har jeg spurt meg selv om det ville vært marked for dette i Norge. Kanskje bare ett anlegg med noen hundre bokser? Problemet er jo den betydelige etableringskostnaden, satt opp mot at en slik boks ikke kan koste allverden. Det kan også hende det finnes juridiske hindringer som ville medført tung KYC og liste over boksenes innhold osv. Jeg tviler på at dette ville vært en lukrativ virksomhet.
Nostr er jo uansett noe en del bitcoinere er opptatt av.