Har du noen gang tenkt på hvor dyp metaforen «Bitcoin rabbit hole» er?
-
Hvis du noen gang har stått ved et kaninhull og sett ned i det, har du kanskje tenkt at det er et lite hull med en liten tunnel som går bortover et par meter. Men sannheten er at et kaninhull sjelden er bare et hull eller en tunnel. Det er en hel underjordisk verden.
Gamle warrens – altså kaninkolonienes hulesystemer – kan ha ti, tjue, femti innganger, og hundrevis av meter med ganger som slynger seg i alle retninger. Noen ganger går opp, noen går ned, noen møtes, noen ender blindt, noen er fluktveier så smale at bare en livredd kanin kan presse seg gjennom. Ingen kanin har laget systemet alene; det er et prosjekt gravd ut av generasjoner, uten plan, bare instinkt og behov. Og det er nettopp dette som gjør dem så fascinerende: de vokser kollektivt, i mange retninger på én gang, og ingen vet egentlig hvor grensene går. Hvis du kryper inn i et gammelt kaninhull, kan du gå deg bort på ordentlig – det er mørkt, organisk, forvirrende og likevel helt logisk på sitt eget nivå.
Når folk snakker om “Bitcoin rabbit hole”, så er det akkurat dette de mener. Det er ikke bare et morsomt uttrykk. Det er faktisk en ganske presis metafor.
For det starter ofte med én uskyldig åpning i bakken – kanskje du nysgjerrig prøver å forstå inflasjon, eller hvorfor penger fungerer som de gjør. Kanskje du, som Rune Østgård, begynner å grave i hvordan inflasjonen har utviklet seg over 1000 år. Du tror du bare graver en liten nisje i «kvikkleire» for å finne ut av ett enkelt spørsmål. Men så – pang – du bryter gjennom en vegg du ikke engang visste var der, og plutselig har du gravd deg rett inn i et helt annet underjordisk system: Bitcoin-kaninhullet. Det er et øyeblikk mange kjenner igjen: “WOW. Dette var mye større enn jeg trodde.”
Og det er nettopp der nede, i mørket, at øynene begynner å venne seg til alt det nye. Bitcoinere er, i denne metaforen, kaninene – de som allerede bor i dette nettverket av ganger. De leder nye folk ned i trygge korridorer, steder der taket ikke faller ned og hvor det er nok luft til å puste. De peker videre: “Prøv denne gangen – her lærer du om energi. Den der går til økonomi. Der borte ligger kryptografi. Ikke gå for langt ned det hjørnet ennå, det blir litt vel teknisk før du har fått oversikt.”
Overvåkningen, makten som fører med digitale sentralbankpenger, kontrasten til penger som er åpne og tilgjengelig for alle. At rettferdige demokratier kun kan bygges på frie penger «Dersom staten styrer pengene, styrer den også folket.. Dersom folket styrer pengene, styrer dem også staten»
IMF’s skitne lån som setter nasjoner i gjeld, hvordan ressursene hentes ut med blodpris.. Matkvaliteten synker, alle kjemper mot inflasjon.. Gangene er mange og komplekse, men alltid sammenhengende.. Hva er egentlig penger?Alle går forskjellig. Noen fykker gjennom korridorene som om de er på sparkesykkel, hopper fra emne til emne så raskt at de ikke tar inn over seg halvparten av det de passerer. De har vært overalt, men kan nesten ingenting i dybden. Andre blir sittende i én bestemt tunnel i ukevis – kanskje de graver den enda dypere, enda mer detaljert, helt til de kan hvert eneste støvkorn i den, men knapt vet hva som finnes fem meter unna. Noen få – kanskje de som har vært der lengst, eller bare har øye for mønstre – klarer å se hele strukturen samtidig. De ser nivåene som ligger over hverandre, gangene som møtes, de skjulte forbindelsene som gjør at en diskusjon om strømpriser plutselig leder inn i en diskusjon om geopolitiske maktforhold, som igjen leder inn i et spørsmål om sentralbankenes rolle, som så peker rett tilbake inn i den skumle korridoren der mennesker løper på hamsterhjul uten tid til annet en å spise og sove. Det er en sammenkoblet labyrint – og bare de som går langt nok inn, skjønner hvor mye som faktisk henger sammen.
Det merkeligste med dette kaninhullet er at det er fullt av “sannheter” som fra overflaten ser ut som ville konspirasjonsteorier. Ikke fordi det faktisk er konspirasjoner, men fordi perspektivet er så annerledes når du står nede i mørket og ser opp mot verden du kom fra. Mange av de store innsiktene – om inflasjonens natur, om hvordan penger skapes, om hvordan globale finansstrukturer egentlig fungerer – høres helt sprø ut hvis du aldri har vært inne i gangene og sett dem fra innsiden. Fra gressplenen ser alt flatt og trygt ut. Fra under jorden forstår du hvordan katastrofene raserer alt.. hvordan det kan gå fra solskinn til skogbrann.
Og noe annet skjer nede i dette kaninhullet: du innser at verden ikke er som Norge. Det er en oppvåkning som slår mange hardt. Vi lever i et land der maktstrukturer er relativt stabile, der institusjoner fungerer greit, og der folk flest aldri har opplevd at pengene deres mister halvparten av verdien på noen måneder. Men når du går gjennom gangene og møter historier fra Argentina, Nigeria, Tyrkia, Libanon… da forstår du plutselig hvorfor dette hullet finnes. Hvorfor det graves. Hvorfor det må utvides. Kaninene i dette metaforiske hulenettet graver fordi de må, ikke fordi det er gøy.
Og det tryggeste av alt? Predatoren – farene som finnes oppe på overflaten – klarer nesten aldri å trenge ned i gangene. Hele konstruksjonen er laget for flukt, for beskyttelse, for å gi små vesener en sjanse mot store trusler. Et robust, desentralisert nettverk av tunneler er vanskeligere å ødelegge enn et enkelt stort hulrom. Flere utganger betyr at hele kolonien kan overleve selv om én vei raser sammen. Og sammen kan vi alltid lage nye ganger..
Til slutt – når du har vært der lenge nok – skjer noe som alle som har falt langt ned i Bitcoin-rabbit hole kjenner igjen: du kan ikke se verden på samme måte som før. Overflaten ser fattigere ut. Ikke økonomisk – men konseptuelt. Det føles som om du har sett den virkelige strukturen under virkeligheten. Som om du har vært i en eventyrverden som overraskende nok virker mer ekte enn den du kom fra. Merkelig, men sant: vi under jorda vet mye om hva som foregår oppe på bakken… men der oppe - er dette en skjult verden! For dem der oppe, er det ikke interessant.. for dem vet ikke hva som bygges her nede.. heller ikke hvorfor det bygges. Det er en enorm verden, som spenner seg rundt hele jordkloden..
Det er da du skjønner metaforen fullt ut:
Bitcoin-rabbit hole er ikke bare dypt.
Det er levende, utvidende, koblet sammen, mørkt, trygt, forvirrende, opplysende – og umulig å komme helt ut av igjen. Så mange ting med Bitcoin strider mot intuisjonen.Etter 10 år i dette universet forstår jeg, at jeg aldri vil få muligheten til å se alle disse gangene, og ikke forstå dybden i lærdom andre har hatt.. men slutter aldri å grave! For når katastrofen inntreffer så skal det være plass til alle!
Bitcoin er beskyttet av bitcoinere. Punktum.
Det er fremtidens bitcoinere som er fremtidens bitcoin.
Bitcoin er å må være penger!
Du skal holde egne nøkler!
Don’t trust, verify!I kaninhullet blir du en bitcoiner og siden bitcoinere er bitcoin, og fremtidens bitcoinere er fremtidens bitcoin, den desentraliserte naturen må bevares av bitcoinere.
Ha en god reise, husk at mange av di største stemmene ofte bare er noen meter ned i en enkelt åpning i kaninhullet
Bitcoin is a life raft er en annen metafor, som vi kan ta for oss i et annet innlegg om det var interessant lesning
️PS: du må ikke åpne pandoras eske
-
@Rabbitoshi velkommen til forumet! Og hvilken entré. Veldig kul post med bokstaveliggjøring av kaninhull-analogien. Lewis Carroll visste nok hva han gjord ende han skrev Alice in wonderland. Likte særlig godt påpekningen din av kaninhull som laget for «flukt», som korresponderer bra med Bitcoin som «escapeplan»
-
@Nikomoto sa i Har du noen gang tenkt på hvor dyp metaforen «Bitcoin rabbit hole» er?:
@Rabbitoshi velkommen til forumet! Og hvilken entré.
Takk
gøy med et norsk forum 
Likte særlig godt påpekningen din av kaninhull som laget for «flukt», som korresponderer bra med Bitcoin som «escapeplan»
Jeg tror nettopp den metaforen med kaninhullet er interessant fordi Bitcoin ikke er én enkel idé, men et helt warren av sammenhengende tunneler. Man kan starte ved hvilken som helst åpning.. energi, inflasjon, frihet, geopolitikk, hvordan teknologien muliggjør direkte og åpne betalinger, eller hvordan selskaper bruker det som treasury-strategi. Uansett hvilket hull man blir nysgjerrig på, fører det ned i et sammensurium av ganger og veier man kan ta, og alt som åpner seg underveis gir en stadig dypere forståelse og nye filosofiske perspektiver.
Det fascinerende er at alle disse inngangsportene er like legitime. Noen kommer inn via økonomi, andre via teknologi, filosofi eller bare ren nysgjerrighet eller gambling og ønsket om å bli rik. Og akkurat som i et ekte kaninhull finnes det utallige sideganger som plutselig åpner seg og gir enda dypere innsikt, som igjen gjør at ganger man har vært innom før gir en annen mening, eller har større betydning en man først fikk inntrykk av.
Kaninhullet er både en fluktvei og en inngangsport.. for oss som er et stykke nede i kaninhullet, kan det nesten være litt vanskelig å forstå at disse temaene ikke fanger andres interesse, og det er gøy å se opplevelsen andre har når dem etter lang tid, plutselig lar seg rive med, og blir dratt ned i kaninhullet.. dem kan aldri se verden som dem før gjorde og kommer ut igjen med et helt nytt perspektiv på verden.
Men så har du andre folk som har vært litt nede i kaninhullet, kanskje ett stykke ned i digitalt gull, dem tror dem forstår POW, men har ingen anelse om dimensjonene.. etter 5-6 år, får dem plutselig øyeblikket gåsehuden brer seg, dem forstår at det er så mange aspekter med POW… bitcoin er en organisme som består av mennesker, hver node er ett menneske, det er ikke noe maskin eller komputer, som tikker å går..
hvert menneske i denne organismen fungerer som et bevisst cellelag: uavhengige, men samtidig fullstendig integrerte i helheten. Det er dette folk ikke forstår før de har studert Bitcoin i lang tid at PoW ikke bare sikrer nettverket, men også sikrer menneskelig atferd. Det tvinger oss til å tenke i tid, i energi, i kostnader og i konsekvenser. Både helt bokstavlig når det gjelder mining og utvikling, men også på et mye mer personlig plan.
Det er først da man ser at Bitcoin egentlig ikke er et pengesystem, men et informasjonssystem som gjør menneskers valg transparente og irreversible. Det er et moralsk filter.
Man ser at Bitcoin ikke “fungerer fordi koden er perfekt”, men fordi mennesker i millioner av individuelle beslutninger velger å følge regler ingen kan tvinge dem til å følge. Det er ren frivillighet, disiplin og koordinasjon uten ledere.En evolusjonær prosess. Et selvforsterkende nettverk som vokser av menneskelig natur.. når man får nok tid og nok informasjon vil man alltid søke mot system som ikke kan manipuleres.
Man innser man at PoW ikke bare sikrer Bitcoin.
PoW sikrer mennesket mot seg selv. -
@Rabbitoshi En tanke jeg har begynt å tenke mer på i det siste er at vi som kjent er veldig tidlig inne og noe av det som kjennetegner Bitcoinere til nå er at de har en voldsom interesse som gjør at de får en oppmerksomhet på Bitcoin selv om det ikke er mainstream. Idet Bitcoin blir mainstream vil vi få en innstrømming av Bitcoinere som ikke er så dypt interessert, men mer bare holder seg i de øvre kamrene av kaninhullet. Det er jo også et slags mål som ligger i hyperbitcoinization, men det vil nok komme med en del utfordringer. Jeg vil tro en dle av verdiene kan bli litt utvannet og slipt ned, "er det så farlig med 21 mil hardcap?", "er det så viktig med de blokkstørrelsene?". Den verdien som allerede nå er i ferd med å slipes er vel Self custody.
Noen tanker om disse strømningene fremover?
