The fatal flaw in using bitcoin as a currency
-
Deler videre denne artikkelen, som ble delt i Signal-gruppen for BPI. Kjør debatt!
Noen kommentarer fra meg under, kom gjerne med motargumenter eller andre observasjoner!
- Status quo-bias: bilen, telefonen, internet, alt dette var ganske ubrukelig i starten. Bitcoin er for liten og volatil nå kanskje, men om vi ekstrapolerer adopsjonen frem i tid, hvordan ser det ut i 2040? 2050?
- Cherry-picking: En klassisk feil er å velge seg et kort tidsintervall med negativ prisbevegelse. Forfattere av slike “kritiske artikler” klarer ikke se for seg at bitcoin er et spareinstrument, og at for veldig mange er 200w moving average er en bedre indikator. I så måte er 30% drawdown (nesten) irrelevant.
- Alle eksemplene er lokale / regionale, bitcoin er (og kommer til å bli mer og mer) global. Så jeg vil påstå at eksemplene er interessante, men ikke direkte relevante. I en verden hvor bitcoin er den eneste pengeformen så vil f.eks en global pandemi naturligvis påvirke bitcoin. Men artikkelforfatteren nevner ikke at det fremdeles vil være mulig for stater å stimulere økonomien gjennom skatt, subsidiering, UBI, utstedelse av gunstige lån etc. Her vil land med høy gjeld vil være dårligere rigget til å sette inn tiltak enn land med sparepenger (f.eks: btc-reserver..).
- Demografisk utvikling: Artikkelforfatteren nevner befolkningsfall, og påfølgende fall i etterspørsel for penger. Han argumenterer med at dette skjer i regioner som dominerer global BNP (f.eks Japan). Det nevnes ikke at det foregår et globalt skifte fra I-land til U-land. Utsagnene under er AI-generert, men finnes mange troverdige kilder som støtter det.
“Global GDP is highly unlikely to fall. The immense growth potential of the developing world, driven by their young and expanding populations, is too great to be completely negated by the slow, manageable decline of aging, advanced economies."
"By 2050, emerging and developing economies are expected to account for nearly 60% of global GDP, up from around 40% just a few decades ago.”
-
Jeg blir nesten uvel når jeg leser slike artikler. Av flere grunner. Først er det ikke helt klart for meg hva som menes med en del av begrepene som benyttes og i noen tilfeller mener jeg det er sammenblanding av begreper. Er nok betydelig påvirket av den østeriske skole og stor tilhenger av subjektiv verditeorei. Jeg opplever at mange benytter begrepet verdi på to måter. Enten om noe de mener er viktig for seg selv eller samfunnet. I hodet mitt oversetter jeg det med "jeg liker det". Den andre måten er noe som jeg som oftest oversetter med pris. Fra artikkelen:
"The value of any currency never depends on rigid control of money supply. The most basic economics textbook will tell you that any value depends on the balance of supply and demand. To ignore money demand is to court disaster — because the demand for money is not stable.
"Jeg har lest en del økonomiske bøker. Men kan ikke huske å ha lest noen som sier at verdi avhenger av tilbud og etterspørsel. Tar gjerne imot tips. Men mener å ha lest en del som påpeker at pris avhenger av tilbud og etterspørsel. Jeg er overbevist om at det er pris som er det vanlige begrepet når man snakker om tilbud og etterspørsel. Så jeg oversetter verdi med pris i hodet mitt.
Det neste punktet er valuta. Hva menes med det? Artikkelen gir meg ingen skikkelig klarhet. Men jeg fornemmer et standardisert, allment betalingsmiddel. Refleksen er å droppe artikler som tar utgangspunkt i betalingsmiddel. Jeg er mer nysgjerrig på byttemiddel og ikke betalingsmiddel, jeg har egentlig lyst til å overse alt som har med betalingsmiddel å gjøre. Men innser at det er en nødvendighet. Men jeg ønsker at betalingsmiddel skal utgå fra byttemiddel og ikke omvendt. Så en artikkel om betalingsmiddel er ikke det som pirrer nysgjerrigheten min mest. Men du har likevel bedt om tilbakemelding og da skal jeg forsøke å gi noen.
I artikkelen vises det til det nylige prisfallet. Det er hvordan man antar aktørene vil behandle Bitcoin i fremtiden som er det avgjørende, ikke hvordan den behandles nå eller hvordan den har blitt behandlet tidligere. Samtidig har man ikke observasjoner om fremtiden, man har bare historiske data. Jeg synes også man bør drøfte kausalitet. Er lavere volatilitet en årsak eller konsekvens hva gjelder å bli innført som valuta? Når forfatteren senere peker på at Bitcoin mangler myndighetspålagt bruk som betalingsmiddel kan jo dette tolkes som en indikasjon på kausalitetsretningen. Og litt som en selvmotsigelse av forfatteren. Vedkommende klarer også å skrive at det er et problem for Bitcoin at det ikke er en slik automatisk etterspørsel som kommer av myndighetskrav.
Det står at fallet tilsvarer en årlig inflasjon på over 900%. Jeg kan si mye om inflasjonsbegrepet, hva man legger i det og hvor nyttig det er. Her skal jeg nøye meg med å si at jeg synes det er useriøst å beregne årlig inflasjon fra et så kort tidsintervall. Det jo er valuta som har utvist større inflasjon, både det som står nevnt i artikkelen og også andre.
Jeg synes resten av artikkelen stort sett tar for seg det faktum at den utviklingen av den totale mengden Bitcoin er fastsatt og at dette er kjent informasjon. At mengden vil være økende, det vil aldri komme noen tvingen reduksjon. Og dersom tilgjengelige Bitcoin reduseres vil dette være kjent informasjon. Forfatteren er også en tur innom fallende etterspørsel etter penger i det pandemien roet seg og sentralbankers påfølgende reduksjon i pengemengden. Det er rett og slett utidig freidig å skrive noe slik etter at de samme sentralbankene trykte penger slik at (den digitale) trykksverten formelig sprutet himmelhøyt. Reduksjonen i pengemengden var om ikke neglisjerbar så i alle fall betydelig mindre enn økningen under pandemien.
Så min oppsummering av artikkelen må bli at mengden Bitcoin ikke lar seg regulere. Men forfatteren klarer ikke på en overbevisende måte argumentere hvorfor dette er negativt. Irrelevant makkverk!
Så til de punktene du nevner.
Status quo-bias, her er jeg delvis enig. Det viktige er hvordan aktører handler fremover. Men samtidig blir det ikke så relevant når det er snakk om innføring som valuta. Jeg vil mye heller gå for et Bitcoin-basert system over et system regulert av "politikere" selv om det førstnevnte i fremtiden også vi oppvise betydelige prissvingninger.
Cherry-picking, der er jeg ikke så enig. Er ofte et problem i diskusjoner rundt Bitcoin. Men ekstremtilfeller kan være nyttig i diskusjoner. Tsjernobyl er etter min mening en god indikasjon på at man bør være varsom med utstrakt bygging av kjernekraftverk i autoritære stater som ønsker å benytte disse både til kraftprodukjson og fremstilling av plutonium til våpenutnyttelse og som samtidig driver reaktoreksperimenter med dårlig trent personell. Selv om det er et ekstremtilfelle. Å vise hvor store svigninger som kan og har oppstått er et argument. Men savner ytterligere drøftelser fra forfatteren rundt dette. Nei, forresten, det gjør jeg faktisk ikke. Har ikke lyst til å lese mer fra vedkommende....
Angående punktet om lokale eksempler er jeg uenig med deg. Artikkelen diskuterer slik jeg skjønner det valuta som betalingsmiddel og da må det bli lokalt. Ser ikke for meg betalingsmiddel som utelukkende global. Og muligheten til å stimulere økonomien mener jeg ikke er så interessant. hvorfor skal man stimulere den? Kan den ikke få fungere ubesudlet helt på egen hånd?
Demografisk utvikling. Endringer i etterspørsel etter penger kan ha mange årsaker. Demografi kan være en. Som leder tilbake til det egentlige spørsmålet, hvilke er de gode og de dårlige konsekvensene av å ha en regulerbar mengde av en valuta sammenlignet med å ha en valuta der utviklingen er fastlagt. Jeg er tilhenger av en som ikke kan reguleres (manipuleres?) av politikere.
-
Dopamin!
Det er uvesentlig hvilken mellomlagringsenhet folk velger å legge sin tid i (langt de fleste veksler sin tid, mot tall, som vi kaller penger).
Det er lovbestemt nå at det ikke lenger er lov å veksle sin tid i annet enn tall.
Å veksle fra statskontrollerte tall til andre mellomlagringsenheter utløser en mulighet for en belønning = dopamin
-
@Emil Hei Emil! Jeg leser dine tanker om østerriksk økonomi med interesse, men er nok ikke like dypt nede i den delen av kaninhullet ennå, så det er vanskelig å komme med noen utfordringer av høy kvalitet. Hva tenker du er den praktiske konsekvensen i manglende presisjon i begrepsbruken (verdi vs pris / byttemiddel vs betalingsmiddel)?
Når det gjelder cherry-picking så tror jeg vi er langt på vei enig, datapunkter er interessante også når de tas fra korte tidsperioder. Problemer oppstår når man gjør som bitcoin-kritikere flest; ekstrapolerer korte tidsvinduer til en større trend - som enten er falsk når man ser i lys av lengre tidslinjer med historiske data, eller ukjent/usannsynlig/urealistisk når man ser mot fremtiden.
Jeg har ikke gjort en bred analyse av verdifall på alle valutaer forfatteren mener oppfyller kravene hans, og hva de fallene tilsvarer i årlig inflasjon, men: den norske kronen hadde en bevegelse over noen dager i April som tilsier 565% årlig inflasjon. YEN/USD hadde en bevegelse over to dager i desember 2024 som tilsvarer 487% inflasjon. Og jeg gjetter at man finner samme type tall i veldig mange valutaer, hvert eneste år, og spesielt om man kikker på mars 2020. Så den beregningsmetoden, og det resulterende argumentet, er helt useriøs.
Når det gjelder lokale hendelser og hvordan de påvirker etterspørsel av en global pengeform så er premisset for argumentet mitt en verden hvor bitcoin kanskje ikke den eneste, men den dominerende pengeformen. Det er vel nødvendig å være enige om premisset for diskusjonen, hvis ikke blir det vanskelig å diskutere samme type frukt. Sannsynligheten for at premisset blir realitet er en annen diskusjon igjen...
-
@cliffbjanger Takk for hyggelig tilbakemelding og gode spørsmål.
For å ta verdi/pris først. Det har nok få praktiske konsekvenser annet enn irritasjon. Folk fornemmer nok om man med verdi enten mener pris eller at man mener at man liker ett eller annet. Tror bare debatten hadde blitt ryddigere, mer konstruktiv og enklere å følge om man hadde vært litt strammere i begrepsbruken.
Forskjellen mellom betalingsmiddel og byttemiddel mener jeg derimot er vesentlig. Der byttemiddel er et gode man benytter for å skaffe seg andre goder er betalingsmiddel et gode man benytter for å oppfylle en forpliktelse. Det kan være å betale skatt, en bot eller erstatning. Der byttemiddel er et begrep for de økonomiske sidene ved penger er betalingsmiddel et begrep for de juridiske sidene ved penger. Denne forskjellen mener jeg det er viktig å være bevist på. Særlig hva gjelder hvordan et gode begynner å fungerer som penger og hvordan det eventuelt opphører å være penger. I dag i forholdsvis siviliserte samfunn er det ikke noen praktisk forskjell på byttemiddel og betalingsmiddel. Når noe får status som tvungent betalingsmiddel eller får status som det eneste man kan benytte for å oppfylle sine skatteforpliktelser er det streke incentiver for at dette også blir benyttet som byttemiddel. At noe har juridisk status som betalingsmiddel gjør ikke at det får økonomisk status som byttemiddel. Det er kun markedsaktørene som gjennom sin bytte av goder som avgjør hva som blir byttemiddel. Her er det sikkert andre som kjenner forholdene bedre enn meg, men slik jeg skjønner det er det pesos som er valuta i Argentina. Pesos har juridisk status som betalingsmiddel. Og det brukes som byttemiddel i stor utstrekning. Dollar har ikke status som betalingsmiddel. Men det har likevel noe anvendelse som byttemiddel, en del aktører aksepterer dollar i bytte mor det de har å tilby. Da er det økonomiske egenskaper ved dollar som gjør at aktører aksepterer denne selv om den ikke har noen juridisk status. Det er også en del andre eksempler på steder der dollar aksepteres på tross av at det finnes en lokal valuta som er betalingsmiddel.
Hvor viktig lokale hendelser er er avhengig av om man diskuterer byttemiddel eller betalingsmiddel. Fordi jeg mener artikkelen tar for seg betalingsmiddel mener jeg det kun er lokale forhold som er relevante i overskuelig fremtid. Fordi betalingsmiddel har et juridisk vern er det per definisjon forskjellig fra jurisdiksjon til jurisdiksjon. Euro er kanskje det eneste eksemplet på felles betalingsmiddel som strekker seg over flere land. Og alle land i EU har ikke innført euro som betalingsmiddel. Jeg kan ikke se for meg at man skal klare å innføre et felles betalingsmiddel på globalt nivå. I alle fall ikke ovenfra og ned. Da må det komme som et resultat på at markedsaktørene lokalt, globalt har akseptert noe som et byttemiddel og man ser nytten av å gi dette byttemiddelet et juridisk vern. Jeg ser ikke for meg at dette skal skje med flere forskjellige byttemiddel samtidig. Jeg tror det vil være kun ett som har mulighet til å være Hayeks "sly roundabout way".
