nettavisen.no: David Sønstebø (36) har tjent seg rik på futuristisk krypto
-
Les saken: https://www.nettavisen.no/okonomi/slik-ble-david-sonstebo-kryptomillionar-med-iota/s/5-95-2811959
Publisert: 11.01.2026 06:00:44David Sønstebø (36) har tjent seg rik på futuristisk krypto
Stikkord: iota david sønstebø kryptovaluta maskinpenger bitcoin
Sentiment (1 er negativt, 100 er positivt): 75
TL;DR:
David Sønstebø, medgründer av kryptovalutaen Iota, har blitt usedvanlig rik. Iota er designet for maskin-til-maskin-kommunikasjon, i motsetning til Bitcoin. Selv om teknologien er lovende, er den ennå ikke bredt adoptert for menneskelige transaksjoner, og eksperter anbefaler forsiktighet ved investering.Oppsummering:
David Sønstebø, en 36 år gammel norsk kryptoentreprenør, har blitt usedvanlig rik som medgründer av kryptovalutaen Iota. Hans formue økte dramatisk, fra omtrent 279 000 kroner til over 294 millioner kroner mellom 2017 og 2018, med en nettoformue som toppet seg på 913 millioner kroner i 2021. Sønstebøs reise begynte med Iota, som kryptoekspert Bjørn Kienholz Bjercke beskriver som en futuristisk kryptovaluta designet for maskin-til-maskin-kommunikasjon, ofte omtalt som «maskinpenger». I motsetning til Bitcoin, er Iota tenkt brukt av sensorer og maskiner, som gjør det mulig for selvkjørende biler å betale hverandre for passasje eller smarte bygninger å justere miljøkontroller. Bjerce påpeker at selv om Iota er en nisjeteknologi, fungerer den og har bidratt til Sønstebøs status som en av Norges rikeste personer. Sønstebø, som angivelig droppet ut av skolen som 17-åring for å drive med selvstendig læring, har investert betydelig i eiendom, og kjøpte et hjem for 10,4 millioner kroner og en fritidseiendom for 38 millioner kroner. Til tross for Iotas potensial, antyder Bjercke at teknologien fortsatt er foran sin utbredte samfunnsmessige adopsjon, spesielt for daglige menneskelige transaksjoner, og at de nødvendige juridiske rammene ennå ikke er på plass. Han anbefaler forsiktighet for allmennheten som vurderer investeringer i slike teknologier sammenlignet med tradisjonelle fond, og understreker at selv om den underliggende teknologien er fascinerende, er den ennå ikke integrert i menneskesentrerte økonomier.